Jennie her, det er meg og bare meg. Uvant og rar følelse, men litt god også…om jeg kjenner skikkelig godt etter. For det har ikke gått så himla lang tid siden alt føltes vondt og håpløst og jeg plutselig stod alene. Når man er i et forhold blir man fort omtalt i flertall. Jeg var blitt “Jennie og Thomas”. Folk skrev “couple goals” under bildene våre. Der han var var jeg og der jeg var var han. I hvert fall helt til han begynte på skole i Lillehammer. Vi var sammen i snaue 2 år og nå er jeg «bare» MEG. Jeg er meg og skal tenke på meg. For noen uker siden trodde jeg at jeg skulle komme til å trenge enormt med tid til å sørge, alt føltes håpløst. Nettene var lange og jeg gråt meg som regel i søvn, utenom de dagene jeg var for sliten til det. Nå er jeg nesten redd for at jeg kommer til å gå på en smell en dag, fordi det går så overraskende bra med meg.
De sist ukene har jeg blitt kjent med fantastiske nye mennesker, vært på hyttetur, i bursdager, i Gøteborg, jeg har spilt inn videoer, redigert videoer, planlagt noe veldig kult og planlegger noe enda kulere (kommer tilbake til det siste) Jeg blir glad av helt enkle ting som at sola skinner, og noen smågodtbiter midt i uka. Jeg trener mer, noe som gir meg energi. Jeg var faktisk på treningssenteret mandagen etter hytteturen på Norefjell. På Norefjell hadde jeg jo gått på ski og trent yoga hele helgen. Det føles godt å ta vare på meg selv og ikke bli tatt vare på. Jeg føler meg sterk og jeg er stolt av meg selv. Dagene går for det meste greit og færre og færre kvelder er tunge.
Spørsmål fra dere tikker inn om dagen. Alt fra spørsmål om bruddet og hva som egentlig skjedde til ønsker om tips til å komme seg videre etter et brudd. Etter å nok en gang ha delt noe veldig personlig, ser jeg at jeg ikke er alene. Det finnes så mange der ute som har gått og går igjennom det samme som meg akkurat nå. Brudd kommer i så mange former og fasonger, men smerten i etterkant er nok mer lik. Jeg har litt lyst til å lage en video, dersom dere ønsker det. En video der jeg forteller om min opplevelse og hva jeg har gjort i ettertid. Kanskje det kan hjelpe noen, kanskje noen kan hjelpe meg, kanskje vi kan hjelp hverandre. Hva tenker dere?
Nå ligger jeg på sofaen hjemme og holder nesten på å sovne. Kroppen er litt sliten etter en helg på Norefjell med de flotteste folka fra Vitamin Well. Jeg var så heldig og ble invitert på en jenteweekend der oppe med noen av ambassadørene deres. Vi var totalt 8 jenter som dro oppover på fredag ettermiddag og jeg skal innrømme at jeg var veldig spent og litt nervøs. Jeg kjente ingen på forhånd og turen kom ganske brått på. Allikevel takket jeg gledelig ja og kastet meg ut i det. Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg ble med! Alle jentene var såååå hyggelige og jeg ble tatt supergodt i mot.
Planen for helgen var å gå på ski, gjøre litt yoga og sist med ikke minst ha det skikkelig koselig. Vi koste oss i hytta med spill på kvelden og dagene ble fylt med aktiviteter og moro. I går ble det hele to yogatimer på meg og to ski turer. Jeg hadde min tredje skitur for helgen i dag før vi dro der i fra. Så utrolig morsomt, men veldig slitsom. Yoga var faktisk mye tyngre enn jeg trodde, så jeg fikk meg virkelig noen skikkelige treningsøkter. Dagene for meg varte dermed fra 07.00 på morgenen til 01.00 på natta. Nå er jeg supertrøtt og gleder meg masse til å sove om noen få timer❤️
Forrige dagen kom en i fra tysk klassen bort til meg og lurte på hvordan det gikk med meg. Personen hadde sett innlegget om bruddet mellom Thomas og meg på instagram og syntes at det kom som et «sjokk».”Det gjorde det for meg også”, klarte jeg å svare og tok i mot råd om å fylle tid med venner og familie. Jeg fikk liksom ikke takket personen, følte ikke så mye på det akkurat der og da. Først da jeg kom hjem kjente jeg en glede i meg over dette medmennesket. Jeg vet at den personen har hatt tunge tider selv. Jeg blir så ufattelig glad av mennesker som bryr seg om andre og sjekket at man har det bra.
Det er sjeldent at noe er så ille at det ikke er godt for noe. Jeg vil tro at kjærlighetssorg på sikt vil gjøre meg til et bedre medmenneske. Jeg vil absolutt forstå smerten om venninner i fremtiden får hjertet sitt knust. Jeg vil ha lært hva jeg kan gjøre for dem for å gjøre det litt lettere i den vanskelige perioden og også hva det ikke funker å si…he he.
Så takk igjen.
Jeg har blitt invitert på hyttetur denne helgen noe som er superkoselig. Skal selvfølgelig prøve å oppdatere dere litt, så følg meg gjerne på instagram for jevnlig oppdateringer.
