Hei!

I dag trakk jeg tema for min muntlige eksamen i Norsk og det ble identitet. Så helt siden jeg trakk det kortet med tema på i dag tidlig har hodet mitt kvernet rundt dette med nettopp identitet. Identitet er jo langt i fra lett og kanskje aller vanskeligst for oss ungdom. I en tid hvor man kanskje føler at man ikke passer inn slik tilsynelatende alle andre gjør eller kanskje man rett og slett leter etter seg selv. Da jeg var liten så foreldrene mine raskt hvilke personlige egenskaper jeg hadde. Noen har jeg jo lagt i fra meg men jeg har mange av de samme personlige egenskapene den dag i dag. Jeg har alltid vært rettferdig, omtenksom, inkluderende og skravlete. En som hadde litt vanskelig for å sitte stille å leke men heller ville ut på eventyr, opp i tærne, opp ned og hit og dit.

Men samtidig som man kanskje vet litt selv hvem man er, så ønsker man jo også å passe inn og ha noen å identifisere seg med. Noen mer eller mindre like seg selv. Finner man ikke dem, så kanskje man vil begynne å tvile på hvem man er og sin egen identitet. Flere flytter egne grenser i tenårene og forsøker ting og blir med på ting som de kanskje innerst inne ønsker å ta avstand fra, bare fordi de vil passe inn. 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Jeg svinger nok helt av tema her nå, men følte for å bare få ned noen tanker. 

Men hvem er jeg egentlig, og hvem mener andre at jeg er?

For meg er det viktigste at jeg selv vet hvem jeg er. De tilbakemeldingene jeg får fra venner på hvordan jeg er stemmer med slik jeg ser på meg selv også. Samtidig så legger jeg ikke ut alt her på bloggen, så selv om jeg deler mye og mange kanskje føler at de kjenner meg så gjør de jo ikke helt det. Her er noen ting dere kanskje ikke visste om meg og noe jeg syns om meg selv både positivt og negativt. 

Jeg trodde bamsene mine var levende om natta da jeg var liten. Jeg havnet en gang på gulvet uten dyne fordi jeg ikke ville gjøre forskjell på bamsene mine og alle måtte få sove i senga med dyne på. 

Jeg kan til tider være så sliten at jeg begynner å grine om jeg har for mye lekser. 

Selv om jeg ikke får noe særlig hatkommentarer eller tar meg noe særlig nær av hat, så husker jeg fremdeles både kommentarer og navn på mine aller første “hatere” 

Jeg synger stort sett hele tiden og mamma har flere ganger fått “melt down” og utbrudd : jeg orker ikke leve i en forbanna musical. 

Jeg har vanskelig for å “klage” over ting som plager meg fordi jeg tenker at mange andre har større problemer. I dag kan jeg angre på at jeg ikke delte det med dere og kan for eksempel fortelle at jeg har hatt noe som heter pityriasis rosea. Det hadde jeg den perioden jeg var en del av Vinterlyd crewet. Jeg syns selv det var forferdelig og var redd det aldri ville forsvinne eller bli verre og verre. Det forsvant etter ca 8 uker. Kanskje det hjelper noen av dere som leser dette at jeg har hatt det, for det er visst ikke så uvanlig.

Jeg er egentlig ikke så glad i å pynte meg og trives best i litt mer casual stil. 

Jeg “slurve” snakker og har veldig tykk L når jeg prater.

Jeg får ofte høre at jeg er morsom. 

Jeg hater leverpostei.

Deilig å få noen rotete tanker ned på tastaturet igjen. Lykke til, alle dere som har eksamen i morgen. 

Hvilket fag kom du opp i? 

Klem Jennie